En hyllest til Benjamin Nessjø Nyheim

Foto: Lars Opstad / Kladd.no og BillyBonkers

Benjamin debuterte for Lyn 15. august 2015 mot Skeid hvor Lyn gikk seirende ut med 1-0. Den langstrakte trønderen vist fort sine lederegenskaper og har vært en trofast kaptein i flere år. Både på banen, i garderoben og på utsiden har Ben vært en viktig og sentral skikkelse, og alltid snakket varmt om Lyn og vært en sentral person i klubben. Den statusen kommer han fortsatt til å ha.

Benjamin fortjener heder og ære for den tiden han har tilbrakt med Lyn-drakten tett på sitt bryst. Som i fotballen ellers så forandrer tidene seg og nå skilles våre veier på fotballbanene. Og derfor ønsker vi å gi han en ekstra oppmerksomhet, det fortjener han.

På sine 6 år i klubben fikk Benjamin 122 offisielle kamper for A-laget og noterte seg for 28 mål, han har pådratt seg 10 gule og 1 rødt kort. Hans siste offisielle kamp ble mot Vålerenga i årets første runde i cupen på Bislett.  

Ben har alltid vært en favoritt i Bastionen med sin kjærlighet til klubben og sitt engasjement både på og utenfor banen. Han har som alle oss andre som elsker Lyn opplevd både oppturer og nedturer.

Vi er evige takknemlige for tiden du har vært her i Lyn, Ben. Den glemmer vi aldri. Og vi er sikre på å se deg i Lyn-drakt igjen ved en senere anledning når gamle helter skal ut i dyst. Du er alltid velkommen i Lyn, det skal du vite.

Ben med egne ord:

Foto: Lars Opstad / Kladd.no

Først vil jeg takke alle lagkamerater for alt jeg har fått oppleve sammen med de. All tid brukt i garderoben, på treningsøkter, flyturer, bussturer, t-banen og kamper er noe jeg verdsetter mer enn jeg klarer å beskrive.

Så vil jeg takke alle supportere for støtten jeg og laget har fått i alle disse årene. Uendelig mye mer enn hva vi har fortjent. Selv om det ikke gikk helt vår vei er minnene fra kamper som Skeid 2015, Korsvoll 2017, Senja 2018 og VIF 2021 noe jeg vil huske så lenge jeg lever. Dere fortjener så mye mer enn hva vi har klart å gi tilbake.

Hvis jeg skal trekke frem mine favorittminner så er det tre jeg husker ekstra godt.

1: Scoringen i 96 min som sørget for 1-0 mot Finnsnes i 2018, og den påfølgende feiringen med gale supportere. I barndommen drømte jeg alltid om en overtidsscoring på stupheading, så fattern slo innlegg til det ble mørkt og jeg stupte. Dette målet var en en stor barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse. Takk til alle som delte det med meg, det hadde ikke vært det samme uten dere.

2: Harstad borte i 2018. Den sykeste turen jeg har vært med på noensinne. Alle stjernene sto på linje den helgen og ga oss både en kamp og kveld for historiebøkene. Samhold og kameratskap på sitt aller fineste.

3: Noe utradisjonelt, men Senja borte i 2015. Å rykke ned midt i det forblåste havgapet på Senja etter en overtidsseier var brutalt. Men de sekundene etter kampen var blåst av, og de tilreisende supporterne sto febrilsk å oppdaterte resultatet i Ullern - VIF2, er noe av det mest intense jeg har opplevd. En opplevelse der man får føle på hvor brutal fotballen kan være. I motgang lærer man seg selv å kjenne. Og selv om det har vært litt motgang har jeg alltid gitt alt av meg selv til klubben og håper det har syntes helt opp til Store Stå.

Jeg vil for alltid være takknemlig all støtte laget og jeg har fått i mine år her. Vi sees på neste hjemmekamp, heia Lyn!