Dagen derpå!

Ja hva skal man si, det ble en verdig merkedag for alle som er glade i Lyn. Endelig var fotballen tilbake, men ikke minst supporterne. Bastionen viste igjen hva som bor i denne klubben. Hvilken dag det ble. Man skulle kanskje tro at med en slik inngang så vant vi det hele. Og ja jeg vil si, vi vant hele greia.

For det var ikke kampen isolert sett som betydde noe, eliteserie mot 3. div skal være forskjell, men Lyn leverte, Lyn lever! Denne dagen skulle på mange måter definere vår nye start. Over 600 dager uten kamp, det nye folkefinansierte aksjeselskapet som en revolusjonerende tanke i Norsk fotballsammenheng og samtidig fyller Lyn 125 år. 2021 er foreløpig et spennende Lyn år og sammen skal vi skrive resten.

Bastionen og Lyn-tilhengere reiste land og strand for å få med seg denne begivenheten, og jeg er overbevist om at vi hadde tre doblet tilskuere antallet om det ikke hadde vært for fellesferien. Med all kred til alle de 2500 menneskene som dukket opp og lagde den rammen disse gutta fortjente.

Lyn-gutta ga 100%, noe mer en det kan vi ikke forlange. Bastionen ga 100%, noe mer kan vi ikke forlange. Får vel sitere de fleste journalister på Bislett, VIF vant kampen 4-0, men Lyn vant resten 10-0, og akkurat i denne kampen, i den tiden vi er, betyr det alt.

Vi skal bygge sten på sten, men det bor noe i denne klubben så gjør at vi er optimistiske, gløden og entusiasmen lever. Lyn lever! Og nå begynner snart alvoret.

Oslo fotballen fortjener disse oppgjørene, Norge fortjener Lyn tilbake. Klubben klarer dette bare i samhandling med dere der ute. Bli med å bidra til århundres morsomste reise, den har startet så det er på tide å hive seg på. Og bidra på din måte; enten som støttespiller, som syngende supporter, som den i gata som heier på Lyn, den som bidrar til at sitt firma støtter oppom Lyn og Lyns image, den som bidrar til å hjelpe til med arrangementer og digitale medier, til den som rett og slett sitter og tenker på Lyn mens han/hun ser på fotballkamp mellom noen helt andre. Ja, bidra på din måte, vi er avhengig av dere alle. Og det kan være nettopp deg som er så viktig for at vi lykkes til slutt. For en vakker dag så er det 15 000 på Bislett eller 23 000 på Ullevål igjen, det må være målet til oss alle.

Våre erfarne spillere viste seg frem og ønsker å være med på veien videre. Vi så mange tendenser til fremoverrettet spill med fart og driblinger, kombinert med godt organisert og spillende forsvar. Tendensene er der, nå handler det om å finspisse og få det frem samlet. Er jo tross alt lenge siden vi har spilt kamper.

Utrolig givende å se tre blodekte Lyn-gutter; Håkon Sjåtil, Daniel Schneider og Ola Hognerud spilte så busta fyker, og gjøre en så god figur mot eliteserie motstand. I tillegg Even Hatling, Ulrik Bjerke og August Randers på benken som er mer en klare for å steppe inn. Det gror godt i Lyn og vi skal gjøre alt vi kan får å mest mulig ut av denne fantastiske gjengen.

Hva sesongen bringer vet ingen, men at Lyn har ambisjoner det er det ingen tvil om. Sånn skal det være i Lyn, punktum. Men vi skal være klare når vi er det. Organisasjonen må komme i sin rette plass. Det legges ikke skjul på at det har skjedd mye på noen måneder, så vi må rett og slett sette foten ned og virkelig fokusere på tiden fremover. Vi må ikke forhaste oss inn i beslutninger, det er fort gjort når ting går i rett retning, vi må være tro til det vi har planlagt og sagt. Og foreløpig er vi det. Men vi trenger fortsatt din hjelp og tålmodighet til å klare det. De «troende» sier det tar tid å bygge en organisasjon og struktur som bærere frukter i praksis, så jeg ber alle dere der ute om å støtte oppom Lyn og ha den samme troen som vi har på fremtiden og hjelp oss med å klare det. Uten dere er vi ingen.

Selv om mange av gutta var litt misfornøyde med at kampen ble som den ble så var de mektig imponerte av rammene, og dette er bare en forsmak på hva dere kan gi. Det vet jeg alt om. En gang Lyn, alltid Lyn. Og det er så deilig å tenke på, at når vi er der så er vi der, og det med brask og bram.

Og endelig, fotballen og samfunnet er nærmere og nærmere en normalisering. Det å sitte sammen og se fotball og ta en kald en (for oss som er gamle nok) både før og etter kamp. Og snakke taktikk og formasjon uten at man egentlig har peiling. Kranglingen om 1 spiss kontra 2, ja det er så deilig. Fotballen er tilbake. Lyn sjelen er tilbake. Det er så deilig.

Håper alle har fått smattet litt på karamellen vi fikk utdelt på søndag, og rett og slett nytt det litte gran. Det fortjener vi alle eller verdens lengste dvale.

Alle fikk vel med seg hendelsene før kampen, og slikt kan vi ikke ha det i fotball Norge. Uskyldige mennesker kan ikke angripes slik og regner med at motstander laget tar tak i utfordringene sine. Men la nå ikke dette prege søndagens atmosfære, for denne dagen handler om alt mulig annet.

Lyn lever, jeg sier ikke mer.

Om ikke annet så er det noen som er glad for at jeg tar en ukes ferie.

Bjørn