Bislett vs. Kringsjå

Hvor vi skal spille hjemmekampene i kommende sesong er et «følelsesladet» tema. De som var på informasjonsmøte fikk presentert noen synspunkter og argumenter fra klubbens side. Noen mener det er en feil beslutning, andre mener det er riktig og fornuftig. Men alle vil i prinsippet det samme – at LYN før eller siden skal tilbake til toppen av Norsk fotball.

Først og fremst vil jeg si at det ikke er neglisjering av Bastionen eller andre tilhengere som ønsker at Lyn skal spille på et ærverdig stadion. Et stadion som ligger sentralt i Oslo, det ønsker vi nok alle på sikt. Det beste hadde selvfølgelig vært et eget intimstadion med plass til 3.000-4.000 tilskuere, men der er vi ikke ennå. Det har vært flere forsøk på å få dette til, men det aktuelle feltet ved Sagene (Voldsløkka) ble tilslutt besluttet av bystyret til å være en breddebane. Vi kan si så mye at vi er i samtaler med en annen Osloklubb for å se om vi kan skape noe sammen. Men dette er fortsatt i førprosjekt fasen. Mange Oslo klubber skriker etter et stadion som står i stil til kravene vi møter fra forbundet. Frogner er dessverre helseskadelig å spille fotball på. Vi har med valget av Kringsjå for 2020 sesongen ikke spikret noe som helst for framtiden, men mener oppriktig at dette er det beste sportslige valget før neste sesong.

For de som mener dette er ødeleggende for supporterkulturen, så er det beste vi kan gjøre som klubb å rykke opp. I motsetning til mange andre Oslo-lag så har vi en ambisjon om å bli best i Norge, kanskje vi må ofre noe på veien for å bli størst og best igjen? Ikke det at vi ønsker å ofre noe som helst på veien nå, men skjønner også at noen kan mene det.

Selv har jeg vært stolt Bastionær siden 1994, jeg husker godt de 10-20 supporterne som stod i VG svingen og heiet frem våre helter på Ullevål. Det har siden den gang svingt voldsomt, alt fra noen få til mange tusen. Oppturen var desidert størst når vi var som best sportslig, med topp 3 i tippeligaen og cupfinale, selv om det også var noen nedturer på veien.

Begrunnelsen for Kringsjå nå bunner ut i noen sentrale elementer. Alle vet at vi tidligere hadde en kjempestatistikk på Bislett, men det er ikke realiteten nå. Historie er historie.

For det første er det begrunnet i et sportslig perspektiv. Arve Tellefsen trener ikke på cello før en fiolin konsert. Alle med en utdannelse innen fotball vil si at det beste er å trene og spille på samme underlag. Det er stor forskjell å spille på kunstgress og vanlig gress. Og kamptrening er noe annet enn ordinær trening. Kanskje blir vi mye bedre på bortebane ved å spille en hel sesong på kunstgress?

For det andre er dette begrunnet i et belastningsperspektiv. Forskningen sier at det har en liten betydning. Ser vi på skadehistorikken vår så er dette et legitimt spørsmål å stille.

For det tredje er dette et steg i å bygge klubben tettere opp mot hele LYN-familien. Det er her vi trener, det er her vi har klubbhus, det er her alle andre i familien trener. Vi mener at vi kan legge til rette i større grad mot alle de yngre i LYN ved å spille her. Vi må gjenskape helter lokalt! Unge Lyn-gutter bør se opp til «flaggskipet» på guttesiden. Kanskje nettopp det er det som bygger grunnlaget for å få flere på kamp?

For det fjerde har dette et økonomisk perspektiv. Stabæk trener for eksempel på kunstgress og spiller kamper på gress, men de trener også minst en gang på gress før en gresskamp. For vår del vil tilsvarende bety en stor kostnad. For noen år tilbake så var det alltid lønnsomt å spille på Bislett med tanke på oppmøte på kampene, det er ikke realiteten nå. Vi kunne løst noe av dette med mer og bedre markedsføring, men mye henger nok også sammen med av at vi er der vi er, på 4 nivå i Norge, noe som ikke er LYN verdig.

For det femte så er vi ikke en prioritert aktør og leietaker på Bislett. Det har vi utallige ganger fått erfare med dårlig og ødelagt dekke pga andre arrangementer. Musikkarrangementer og friidrett blir prioritert..

For det sjette så er det å spille hjemmekampene på Kringsjå noe både spillere, trener og støtteapparat mener er mest hensiktsmessig og best for å rykke opp!

Slik vi i klubben tenker nå så er opprykk prioritert nr. 1. Hvordan gjør vi det med de midlene vi har? Vi kan ikke garantere for hvor mange tilskuere som kommer på kampene, for trenden er dessverre stadig nedadgående.  Vi må vi forholde oss til det vi vet vi har og er sikre på å få. Da er det lurest, slik vi ser det, å bruke pengene på spillere som gjør en forskjell, kontra å investere i baneleie for å kunne trene optimalt før hjemmekampene våre. Dette kan selvfølgelig endre seg om vi klarer å rykke opp. Da kan det være at vi blir for store for Kringsjå og må tenke annerledes? Men det vil tiden vise.

Som daglig leder og Bastionær støtter jeg klubbens valg og gjør alt for at dette skal lykkes! Hvis ikke burde jeg kanskje funnet meg noe annet å drive med? Men det vil jeg ikke, jeg ønsker LYN en ny gullalder, for det fortjener alle vi som har vært med på denne merkelige, og litt triste, reisen. Det er nå eventyret starter, og vi skal skrive historie. Jeg håper av hele mitt hjerte at alle dere der ute, om det så må være å svelge en kamel eller to, støtter opp om dette. LYN er fortsatt LYN. Drakta er fremdeles hvit og rød. Klarer vi, som supportere av LYN, å skape stemning på gamle Fosshaugane bør vi pinadø klare det på Kringsjå også. Om vi ønsker LYN opp og fram da?

Bjørn